Når begynte du å skrive?
Jeg kunne skrive fra jeg var litt over fem år. Jeg lærte det av meg selv.
Jeg bodde i en blokk da jeg var liten. Jeg pleide å ta med blokk og blyant, legge meg på dørmattene til folk og forsøke å kopiere alle bokstavene på navneskiltet på døra deres. Etter å ha holdt på med denne "skriveleken" en stund, gikk plutselig sammenhengen mellom lyd og bokstav opp for meg. En vakker dag kunne jeg skrive! (og lese!).
Siden da har jeg fortsatt med å skrive (og lese).
Da jeg var 9 år, tagg jeg til meg en bok med blanke ark og stive permer. På forsiden av boka skrev jeg "Fortellinger av forfatter Marianne Viermyr" og fylte boka med korte og lange tekster. Da jeg hadde skrevet ut den første boka, fortsatte jeg å skrive historier. I alle årene som har gått siden jeg var 9, har det sjelden gått mange dager uten at jeg skrevet et eller annet.
Den første boka, Kråkebollen, ble utgitt i 1976. Da var jeg 29 år. Senere er det blitt flere bøker. Se Bibliografi.
Det er sikkert flere grunner til at jeg begynte å skrive. Mor og far lånte bøker på biblioteket og leste høyt for oss ungene fra vi var små. Selv lenge etter at vi kunne lese selv, pleide familien og samles ved spisestuebordet i skumringstimen (særlig om høsten). Mor leste høyt fra ulike klassikere (Onkel Toms hytte, Robinson Crusoe, Skatten på Sjørøverøya o.a.), mens far serverte melk og brødskiver med sukker på.
Far var god til å fortelle "egne" historier. Jeg tror han fant på dem etter hvert som han fortalte. Jeg likte å "pumpe" faren min for stadig nye historier, og han fortalte i vei, om jenta som hadde gått seg bort og traff en hjelpsom bjørn som red henne hjem, om maleren som falt av stigen og rett ned i sitt eget malespann, om fattiggutten som var så forelska i datteren til doktoren og lignende. Det var alltid moro å høre på når far fortalte.
Hvorfor skriver du?
Jeg skriver fordi jeg ikke greier å la det være. Det er et slags sug inne i meg. I perioder har jeg forsøkt å la være å skrive, men uansett hvor travelt jeg har hatt det, har jeg likevel alltid "stjålet" litt ekstra tid til å skrive.
Da jeg skrev den 1. boka mi, Kråkebollen, hadde jeg full jobb og to barn. For å få fred og ro til å skrive en hel bok, satte jeg vekkerklokka på mellom 04.00 og 05.30. Når klokka ringte, spratt jeg opp. I de herlige, stille morgentimene før noen i huset hadde stått opp, skrev jeg min første bok. I lengden ble det ikke lett å skrive om natta ved siden av full jobb, og etter hvert fire barn, 2-8 marsvin, en katt, en dvergparkitt, en hetterotte, en dansemus, hus, hage, hytte og en gammel bil.
I 1988 sluttet jeg i jobben min. Siden da har jeg brukt det meste av tida til å skrive. Jeg skriver helst skjønnlitteratur, men jeg har også skrevet faktabøker og en rekke tekster som har vært brukt i NRK.
Hvor henter du inspirasjonen fra?
Ideen til en tekst kan komme fra helt ulike steder. En idé kan dette ned i hodet mitt hvor som helst og når som helst.
Ideen til boka Sviktet fikk jeg en morgen jeg satt og leste avisen og plutselig oppdaget at den var full av artikler om tjuver, drapsmenn og andre lovbrytere. Jeg kom til å tenke på at de fleste av dem som sitter i fengsel har barn, og fikk lyst til å forsøke å skrive en bok om hvor fælt det må være for et barn/ungdom hvis faren hans/hennes kommer i fengsel.
En annen bok Tro på det umulige, skrev jeg etter at jeg hadde smuglyttet til en samtale på bussen hvor en jente beklagde seg over at hun ikke fikk ha noe i fred, fordi tvillingene, (jeg tror de var småsøsknene hennes), ødela alt for henne. De rev ned puslespill og ødela legohus, de kludret i leksebøkene og klinte syltetøy i leseboka hennes. Jenta på bussen ønsket seg et eget rom. Det gjør Linda i Tro på det umulige også, for hun har to tvillingsøsken, Kristian og Tina, som ødelegger alt mulig.
En annen bok, (Sin egen fange), fikk jeg ideen til da jeg satt på biblioteket og bladde i en bok. Der så jeg et lite bilde. Det bildet ble liggende oppe i hodet mitt å "skurre" et par uker før jeg satte meg ned og skrev boka.
Teksten til billedboka En fløyte full av toner kom til meg en dag jeg hørte Vivaldis piccolofløyte-konsert på radioen.
Jeg har også skrevet tekster fordi jeg har villet skrive om en spesielt emne.
I Det hemmelige rommet ville jeg forsøke å skrive for barn om insest.
Da jeg skrev diktet Lakrislisser i boka Jungel - rim og regler hadde jeg bestemt meg for å skrive et dikt om det beste godtet jeg vet om.
Er det noen grunn til at flere av bøkene dine handler om døden?
Jeg er opptatt av å leve, men vet at livet er knyttet sterkt opp til døden. Vi lever en stund her på jorda, og så dør vi. Før eller siden. Jeg vet ikke hvor lenge jeg og mine nærmeste vil leve.
Derfor er det viktig for meg å prøve å bruke dagene best mulig.
Jeg vil være sammen med familie og venner, jeg vil gjøre noe artig og nyttig, jeg vil arbeide, lese, lære, skrive, danse, elske, reise og ellers suge til meg mest mulig av livet så lenge jeg har det.
Livet blir ikke kortere hvis en tenker på døden. Tanken på døden hjelper meg til å være glad i livet.
Så enkelt og så vanskelig er det.
Jeg har skrevet om døden i fire bøker:
I Kråkebollen som kom ut i 1976 skrev jeg om hvordan vennskapet mellom Jørgen og Terri ble annerledes og tok en ny retning da Jørgen fikk greie på at faren hans hadde kreft og sannsynligvis kom til å dø ganske snart.
I Sin egne fange, 1989, kjører faren til Ingeborg utfor veien og dør.
I Tro på det umulige, 1993, og Fløy en liten blåfugl og en grønn, 1995, skildrer jeg sorgen som rammer Oluf etter at kona hans og sønnen Linius dør i en togulykke i India. Det blir Linda, hovedpersonen i de to bøkene, som gradvis hjelper Oluf ut av sorgen.
I Hjerte-smerte, 1999, lar jeg Maggan i dagboks form forsøke å sette ord på det som hendte for litt mer enn tre år siden. Da Maggan var 8 år, døde Malin, lillesøsteren til Maggan. Malin ble bare fire år.
Hvorfor skriver du bøker om pupper, pikker og hår? Ingen andre gjør det.
Så langt jeg kan huske tilbake har jeg vært opptatt av pupper og hår og alt som skjer i forbindelse med pubertet og seksualitet. Egentlig tror jeg at de aller fleste. Både voksne og barn, gamle og unge, er opptatt av seksualitet, men nesten ingen snakker om det.
Jeg synes forfattere bør forsøke å skrive om alt som er i oss og rundt oss, ikke minst om tabu-emner. Vi trenger bøker, kanskje særlig om det som er litt hemmelig, det som ingen snakker om.
I Hysj-hysj!, 1998, skrever jeg om hvordan det føles for Maggan da hun er ni år og plutselig oppdager to hår på tissen.
I Hjerte-smerte, 1999, skriver jeg om hvordan det føltes for Maggan da lillesøsteren hennes dør. Lillesøsteren til Maggan hadde en medfødt hjertefeil og ble bare fire år. Da Maggan ikke lenge etter begynner å få vondt på et visst sted i brystet, tror hun at hun også er blitt syk i hjertet. Hun skjønner ikke at det er brystene som begynner å vokse, vet ikke at det kan være litt ømt og vondt når de stanger mot huden.
I Fløy en liten blåfugl og en grønn, 1995, skriver Linda som går i annen klasse et dikt. Hun skriver det så godt hun kan, og det blir et fint dikt. Linda skriver:
Pinnsvinet det stikker
med store, lange pikker.
Det diktet må Linda lide for i lange tider. De andre i klassen, med Betsy i spissen, mobber og plager Linda og lar henne ikke i fred.
I Det hemmelige rommet, 1988, skriver jeg en fabel om Carin som kjemper mot Kongen i Landet på den andre siden. Kongen har den evnen at han kan skape seg om til en sleip slange. Sleipe Slange har en harpe. Når han spiller på harpen, må alle barn slippe det de har i hendene og gå til Sleipe Slange. Sleipe Slange truer dem til å gjøre ting de ikke vil.
Boka kan leses som en kamp mellom det gode og det onde, men den kan også forstås som en kamp Carin kjemper for å komme ut av et incest-forhold.
Kan du fortelle litt om deg selv, om oppvekst, utdannelse og familie?
Oppvekst
Jeg ble født i Oslo i januar i 1947. Jeg var nummer 2 av fire søsken.
Til jeg var ni, år bodde jeg og familien min i en liten blokkleilighet i Oslo.
Jeg gikk på Bjølsen skole de første tre skoleårene.
Hver sommerferie fra jeg var to år flyttet min fra leiligheten i byen til en liten hytte på Gjettum i Bærum. Der var sola lysere og gresse grønnere enn andre steder. Rundt hytta var det en stor hage full av alle slags blomster frukt og grønsaker. Rett over veien gikk kuene og beitet. Litt lenger borte var det en havnehage med hester. I skogen like bak hytta plukket jeg liljekonvall og geiterams, der så jeg fugler og ekorn, der kunne jeg proppe meg med markjordbær, blåbær og tyttebær.
Hytta vi bodde i var ikke stor, men lukten av kakao og ferske boller lå i veggene. Den blandet seg med duften av saftsuppe, nystekt fisk, blodpudding, raggsokker, nyplukkede prestekrager og turnsko.
Når jeg var i byen. lengtet jeg alltid til hytta på Gjettum. Da jeg var ni år, flyttet vi dit. Ikke til hytta, men far og mor hadde bygget hus på hyttetomta. Det flyttet vi inn den sommeren jeg var 9 år.
Jeg begynte i fjerde klasse på Evje skole.
Barndom/ungdom/studietid tilbrakte jeg i Oslo, Bærum, London og Bergen.
Fra 1971-89 bodde jeg i Østfold (Fredrikstad og Sarpsborg).
I 1989 flyttet familien til Jar i Bærum.
Utdannelse
Da jeg var ferdig med folkeskolen (det som nå kalles barneskolen), begynte jeg på Valler realskole og gymnas.
Der gikk jeg i to år før jeg begynte på Oslo Handelsgymnasium.
På OHG (Oslo Handelsgymnasium) traff jeg Svein (Jahr Glomnes).
Jeg begynte på Barneverskolen i Bergen.
Men jeg gikk der, leste jeg på egen hånd om kveldene og tok grunnfag i pedagogikk i 1969.
Jeg ble ferdig utdannet førskolelærer våren 1970.
Senere gikk jeg på forfatterutdanningskurset i Bø ½ år (1983) og tok en halvårsenhet i barnekultur og barnelitteratur (1992).
Familie
Svein og jeg giftet oss 1967. Vi har 4 barn:
Hanne (f. 1970), Hege (f. 1971), Jørgen (f. 1976) og Marie (f. 1978).
Nå (i 2005) er vi besteforeldre til fem!
[ bøker & skrift ]
